Dikt ved jordas undergang
- @ 03:35–04:05: Introduksjon. Syntaks og semantikk og dikt.
- @ 18:55–26:35: Fraktaler og origami. Mandelbrot. Feedback. Modular origami. Sonobe unit. Ikosaeder. Ikosidodekahedron. Hva kan brettes? Stig og myk origami.
- @ 32:35–33:46: Poesianalyse. Selvreferanse og paradokser. «Ingenting sier seg selv.»
- @ 51:24–53:05: Er 0,999999... det samme som 1?
Det er ikke umulig at mikroskopiske sorte hull kan oppstå i CERN. Hvis de - mot formodning -skulle være stabile, hvor lang tid tar det da før de sluker hele jorda?
Spør vi, og begår i samme slengen diktanalyse av ny, norsk samtidspoesi om Big Bang, verdensrommet og evigheten.
Dessuten spør vi:
- Hvorfor har ikke mennesket spesielle egenskaper til å forsvare seg, som for eksempel gift eller skarpe tenner?
- Hva er sammenhengen mellom fraktaler og geometri?
- Stemmer det at hvalens forfedre var landlevende pattedyr som gikk lei av det tørre livet?
- Og gjør vi evolusjonen en bjørnetjeneste når vi kaster hval som har stranda ut på havet igjen?
- Hvor blir det av energien i gravitasjonsbølger?
- Og hvis jorda skulle overleve fram til Andromedagallaksen og Melkeveien kolliderer, ville den da bli revet i stykker av gravitasjonsbølgene som oppstår når de gigantiske sorte hullene i sentrum smelter sammen?
- Er 0,999999... det samme som 1, eller littegrann forskjellig?
I Panelet:
- Logiker Roger Antonsen
- Paleontolog Lene Liebe Delsett
- Astrofysiker Øystein Elgarøy
- Lyriker og nevrofysiker Geir Halnes
Abels Tårn
