Roger Antonsen

Den nifse, livaktige naturen til store nettverk er et gjentakende tema gjennom det hele, og er tydeligst demonstrert i Network Simulation, et interaktivt generativt program som er tilgjengelig på en berøringsskjerm og som en serie trykte stillbilder. De visuelle byggeblokkene til simuleringen kunne ikke ha vært enklere: Hvite sirkler kalt "noder" forbundet med tynne hvite linjer kalt "kanter". Grunnleggende regler ligger under og bestemmer når en kant skal dannes mellom to noder og når en kant vil forsvinne eller vises. Rudimentær fysikk bestemmer hvor mye trykk og trekk noder har på hverandre og hvordan de beveger seg gjennom rommet. Når du begynner å samhandle med verket, oppdager du raskt at det er mindre som å tegne prikker på et skjerm og mer som å prøve å samle en koloni av maur for å anta en vilkårlig form. Interagere med stykket føles primordialt, som om du former galakser med fingertuppene. Det er vanskelig å ikke føle at massen av noder manifesterer en slags intelligens som motstår å bli trukket i en bestemt retning. [Fritt oversatt.]